SLIPENDE VANNSKJÆRETEKNOLOGI – NØYAKTIG OG SKÅNSOM
I dag er slipende vannskjæring en veletablert bearbeidingsteknologi og et utmerket supplement til både laserskjæring og plasmaskjæring. Vannskjæring er en kald bearbeidingsmetode, som gjør at det ikke oppstår spenninger, smeltekanter eller herdinger i arbeidsmaterialet. Når man skjærer med vann og sand, altså rene naturmaterialer, får man dessuten et godt arbeidsmiljø uten forurensninger, som kan oppstå ved andre metoder i form av f.eks. gasser.
Mange oppdager også flere bruksområder enn de først planla for, da man i prinsippet kan skjære i alle materialer uten å endre innstillingen på verktøyet. Investeringen i utstyret, som allerede er betydelig lavere enn for andre metoder, kan dermed lønne seg tidligere enn estimert.
Slik fungerer det
Slipende vannskjæring fungerer ved at en høytrykkspumpe gir et vanntrykk på ca. 4000 bar som presses mot en industridiamantskive, en såkalt safir. Safiren har et hull, og det skapes en tynn vannstråle med en diameter på 0,1 mm. Når strålen passerer fokuseringsmunnstykket, øker diameteren til ca. 1 mm. Da skapes det et undertrykk i blandekammeret som suger med seg slipemiddelet.
Et godt resultat avhenger av mange faktorer. Under skjæring må man generelt sørge for å komme gjennom arbeidsstykket og tilpasse matehastigheten etter ønsket overflatefinish på snittflaten. Den slipende skjærestrålen avvirker materiale gjennom partikkelerosjon. Partikkelerosjon innebærer at jetstrålen bruker tid på å jobbe seg gjennom arbeidsstykket, noe som åpner for utmerking av hullsenter for fremtidige etterbehandlinger, for eksempel senter for borehull, der kjørneslag ikke lenger trengs, og der hullsenter alltid havner i riktig posisjon. Slipende vannskjæring gir fine toleranser og fine snitt, men snittflaten blir noe konisk.
Fordeler med metoden
Her er noen fordeler med slipende vannskjæring sammenlignet med metoder som f.eks. laser og stansing.
- Slipende vannskjæring er en kaldbearbeidingsmetode. Den gir derfor ikke opphav til spenninger, smeltekanter eller herdinger av arbeidsmaterialet.
- Metoden egner seg godt for små serier, da oppsettidene ofte er korte.
- Ekstremt tynne plater og plater med tykkelse på opptil 300 mm kan skjæres. De fleste platene som skjæres, har en tykkelse på mellom 2 og 10 mm.
- Det er nesten ingen begrensning på skjærekonturens 2D-utseende. Konturen tegnes med et CAD-program og overføres med CAM til skjærepanelet.
- Små skjærekjever som fører til enkle opprigginger. De ti siste årene har metoden bredt mer om seg enn noen annen konkurrerende metode.
